Dette er en lærerveiledning til tilhørende undervisningsopplegg om Nøstetangen glassverk.
Tema: Nøstetangen glassverk, historie og nærmiljø
Trinn: 5.–7. trinn
Fag: Samfunnsfag
Metode: Stedsbasert læring
Viktig: Lærer må kontakte Nøstetangen glassmuseum for avtale: post@nostetangennorskglassmuseum.no
Læringsmål:
Elevene skal:
- Lære om Nøstetangen Glassverk og hvorfor det var viktig. Her skal elevene kunne si noe om Nøstetangens viktighet for det lokale samfunnet, samt nasjonalt.
- Utforske hvordan landskap og bygninger kan være historiske kilder. Med dette menes det at elevene skal kunne utforske hvorfor Nøstetangen ble bygget der det ble gjort, men også hvordan vi kan lære lokalhistorie gjennom landskapet bygningen har stått tidligere.
- Forstå hvordan mennesker arbeidet før industrialiseringen. Nøstetangen glassverk er et godt eksempel på hvordan mennesker jobbet før den industrielle revolusjon.
- Oppleve hvordan historie kan læres gjennom steder og gjenstander. Elevene skal ikke bare lære gjennom landskap og steder, men også forstå et gjenstandene produsert ved Nøstetangen har en egen historisk verdi.
Fakta om Nøstetangen glassverk, for å sikre undervisers kompetanse på temaet:
Nøstetangen glassverk var i bruk fra 1741 til 1777 og lå plassert på elvebanken der Vestfosselva møter Drammenelva. Det er lite igjen av den opprinnelige bebyggelsen, men det finnes fortsatt glassbiter, murstein og takstein igjen på området glassverket lå. Der glassverket før lå plassert er det nå bygget boliger. På 1700-tallet tilhørte denne eiendommen Haug prestegård. . Christian IV bestemte seg for at han ikke ville bruke mer av de danske skoger for å fyre opp ovnene i glasshytter. Han anså derfor det skogrike Norge som ideelt for produksjon av glass. Kongen sendte deretter en tysk glassmester fra København til Norge, som igjen valgte Nøstetangen som sted. Begrunnelsene hans var at «Det Norske Kompani» (underlagt kronen) allerede hadde fabrikker der, samtidig som det var lett å frakte tømmer til og produkter ut på grunn av Drammenselva. Mye av tømmeret i området gikk allerede til sølvgruvene i Kongsberg, så glassverket fikk problemer med produksjonen. Nøstetangen stoppet produksjon allerede i 1744. I 1746 startet driften opp igjen, og det ble hentet inn flere fagfolk utenlands. Nøstetangen hadde monopol på krystallglass i både Norge og Danmark og har den dag i dag sine glass utstilt hos det danske hoff. I 1777 ble derimot all produksjon flyttet til Hurdal, og Nøstetangen glassverk ble lagt ned. På andre siden av Drammenselva ligger det i dag et museum i Eiker sorenskrivegård. Her kan man se på forskjellig glass som ble produsert på Nøstetangen.
Undervisningsopplegget
Del 1 – På stedet der glassverket lå (ca. 20)
1. Introduksjon på området
Læreren samler elevene og peker ut området der glassverket en gang lå.
Samtalespørsmål:
- Hvorfor tror dere glassverket ble bygget akkurat her? Fasit er at glassverket ble bygget her på grunn av tilgang til skog for å fyre opp i glassovnene, samtidig som det lå strategisk plassert ved Vestfosselva og Drammenelva.
- Hva trenger man for å lage glass? Det man trenger til å lage glass er følgende:
Sand (kvartsand) – inneholder silisium, som er hovedstoffet i glass
Soda (natriumkarbonat) – gjør at sanden smelter lettere
Kalk – gjør glasset sterkere og mer holdbart
Høy varme – Disse stoffene varmes opp i en ovn til rundt 1400–1500 grader. Da smelter massen og blir flytende glass som kan formes.
Videre forteller lærer:
Nøstetangen var fullt av liv for flere hundre år siden. Det var grevskapet og rike handelsmenn som stod bak byggingen av Nøstetangen Glassverk på 1700-tallet. De ønsket å lage fint glass som kunne selges til mennesker med mye penger.
Stedet ble valgt fordi elva var svært viktig for transport. Båter kunne frakte både varer, mennesker og tømmer til og fra glassverket. Rundt området lå det også andre fabrikker og virksomheter som brukte vannet og skogen som ressurser.
For å lage glass måtte glassovnene være glovarme hele tiden. Derfor trengte arbeiderne enorme mengder ved fra skogene i Øvre Eiker. Mange mennesker jobbet med å hogge trær og frakte veden til ovnene. På den måten ble både elva, skogen og menneskene rundt Nøstetangen en viktig del av historien om glassverket.
Oppsummerende spørsmål før gåtur i plenum:
- Hva kan stedet fortelle oss?
- Hva har forsvunnet?
- Hva lærte vi bare ved å være her?
- Hvordan er det annerledes enn å lese om stedet i en bok?
Her er det viktig at lærer kun hører til elevenes innspill og meninger.
Gåtur til museum i Sorenskrivergården:
Følge den markerte løypa (blå linje) i læringsressursen for tryggest mulig ferdsel. Det er også mulig å bevege seg gjennom Stasjonsgata, men det er mye mer trafikkert.
Ta en pause i gåturen når du når midten av Hokksund bru og samle elevene slik at de kan se ned mot Nøstetangen. Still følgende spørsmål før turen går videre:
- Hvordan tror dere glass ble fraktet herfra?
- Hvem hadde råd til å kjøpe glass på 1700-tallet?
- Hvorfor var glass luksus?
Det er nok engang viktig å lytte til elevenes innspill og svar, men selvfølgelig korrigere hvis noe er helt feil.
Del 2 – Nøstetangen Glassmuseum (ca. 25 min)
1. Gjenstander som historiske kilder (10 min)
Elevene studerer glassgjenstander i museet.
Fortell elevene at de nå får litt tid til å gå rundt for å se på gjenstander som er produsert ved Nøstetangen glassverk. De skal velge seg ut en gjenstand og tenke noe rundt følgende punkter:
- Hvordan ser den ut?
- Hvem tror dere brukte den?
- Hva forteller den om livet på 1700-tallet?
Om dette punktet tar noe mer tid er dette helt greit.
Samle deretter elevene utenfor museet, for en felles samtale:
Felles samtale:
- Hva lærte vi inne på museet?
- Hva lærte vi ute på området?
Exitoppgave før avreise:
Hver elev svarer muntlig til lærer:
«Det viktigste jeg lærte om Nøstetangen i dag var …»
Stedsbasert læring i Øvre Eiker 